Engebret Soot var husmannssønnen, som med inspirasjon i en gammel fysikkbok, finneblod i årene, mytologisk sjarme og en enorm arbeidsevne; tilslutt blir grunnleggeren av hele Haldenkanalen. Han var en kapasitet i ord, handling og idérikdom. Sterke menneskelige følelser, enormt pågangsmot, høyreist, uredd, musikalsk; men også impulsiv, temperamentsfull og egenrådig. Et barn av elementene, som med rosentorv og kampesten temmet vannets veldige krefter og tok dem i bruk 

​

Ingen mann har hatt så stor betydning for Haldenkanalen som Engebret Soot. Men han var ikke bare en lokal størrelse. Av forfatteren Jonas Lie ble han og Ole Bull omtalt som det århundrets to store naturgenier.​

​

Ingen mann har hatt så stor betydning for Haldenkanalen som Engebret Soot. Men han var ikke bare en lokal størrelse. Av forfatteren Jonas Lie ble han og Ole Bull omtalt som det århundrets to store naturgenier. Det nye SOOTspelet er ikke bare en historie om en av Norges største menn, men også en historie om kjærlighet, svik, tilgivelse og forsoning.

​

Bli bedre kjent med Engebret Soot her:

​Engebret Soot var født den 26. mai 1786 og vokste opp på husmannsplassen Sot på Mangskogen i Aurskog-Høland. Han ble opplært til smed og tømrer av faren, og han ble tidlig interessert i vannbyggefaget. Alt som tenåring bygde han en egen kvern og regulerte en bekk for å sikre driftsvann til kverna, og han lærte seg å bygge vannsager, vannrenner og dammer. Engebret Soot hadde ingen formell teoretisk utdannelse ut over tidens omgangsskole, men han var en uvanlig evnerik og arbeidsom mann. Ved siden av at han hadde praktiske anlegg og var en dyktig håndverker, var han våken og flink til å se og lære av hvordan ting var gjort andre steder. Han hadde en egen evne til å se muligheter til å utnytte naturgitte forhold, og han ble en mester til å bruke materialer på stedet til sine byggverk.

 

Etter at han hadde avansert fra husmann til bestyrer på skogeiendommen Søndre Mangen, ble han tidlig i 1820-årene engasjert av sagbrukerne til elveforbedringsarbeider og bygging av fløtingsanlegg i Haldenvassdraget. I 1825 fikk han oppdraget med å bygge et kanalanlegg over eidet ved Otteid mellom Stora Lee og Øymarksjøen. Kanalen var ferdig i 1827, og den ble en suksess. Overkjørings-kapasiteten ble doblet, og kostnadene med overkjøringen av det svenske tømmeret til Øymarksjøen ble redusert. I 1832 bygde Engebret Soot et kjerratanlegg i Lennartsforsen mellom de svenske sjøene Lelång og Foxen, og anlegget økte tilgangen på svensk tømmer for sagbrukerne i Fredrikshald. Engebret Soot ble tilsatt som fløtingsinspektør i de svenske vassdragene og som bestyrer for Otteidkanalen og Kjerraten ved Lennartsfors. Han fikk i tillegg mange oppdrag med å bygge fløtingsdammer og andre fløtingsanlegg både i de svenske vassdragene og i Haldenvassdraget. Han drev også som tømmerkjøper for sagbrukerne, og de brukte ham som forhandler i vanskelige tvistesaker med grunneierne og fløterlag.

 

Den allsidige Engebret Soot hadde lett for å komme i kontakt med folk og var dyktig til å studere hvordan ting ble gjort andre steder, ikke minst i Sverige, der det var flere dyktige vassdragsingeniører. Det han manglet av formell utdannelse, kompenserte han med selvstudier, og han utviklet seg til å bli vår første vassdragsingeniør. I 1846 var han blitt 60 år, helsa sviktet, og han måtte slutte i sagbrukernes tjeneste. Samarbeidet hadde ikke bare vært idyll, Engebret Soot kunne være egenrådig og vanskelig å styre. Men det var ikke tvil om den store betydningen han hadde hatt som administrator og for tekniske forbedringer i vassdraget. Dette ble markert ved at da han sluttet, fikk pensjon tilsvarende halv lønn, noe som var uvanlig på den tiden. I hans tid som fløtingsinspektør ble fløtingskvantumet i vassdraget mer enn fordoblet, og dette kan for en stor del tilskrives hans innsats.

 

Men Engebret Soots karriere var ikke slutt med at han gikk av med pensjon 60 år gammel. Etter å ha frisknet til og hjulpet etterfølgeren i gang, begynte han å planlegge og bygge Grasmokanalen med landets første sluseanlegg og en av de første jernbanene i landet. Med Grasmokanalen som var ferdig i 1849, ble tømmeret transportert fra Skjervangen i Mangenvassdraget over vannskillet til Gulltjern i Haldenvassdraget. Kanalanlegget er 7,1 kilometer langt, og tømmeret ble løftet 60 m (over vannskillet mellom vassdragene). Fra starten var kapasiteten på anlegget cirka 17 000 kubikkmeter i året, i 1902 ble det transportert vel 37 000 kubikkmeter gjennom kanalen. Engebret Soot og hans sønner eide og drev anlegget til i 1869, da det ble solgt til Saugbrugsforeningen. Engebret Soot var nå blitt en berømt og anerkjent vassdragsingeniør, og han var etterspurt fra alle kanter av landet. Ved siden av arbeidet med å bygge og drive Grasmokanalen påtok han seg oppdrag over store områder som konsulent. Han var blant annet med og utredet en kanalisering av Glomma opp i Mjøsa, og han var engasjert i Gudbrandsdalslågen, Skiensvassdraget og Arendalsvassdraget.

 

Engebret Soot avsluttet sin karriere med å ta initiativet til å starte byggingen av Haldenkanalen. Han var drivkraften i utredningsarbeidet, og han ledet personlig den første utbyggingen av Stenselva med sluseanleggene ved Brekke og Krappeto. Etter at den første utbyggingen av Stenselvkanalen var ferdig i 1853, trakk han seg tilbake til sin eiendom på Strømsfoss. I 1854 ble han mottatt i audiens hos kong Oscar I og mottok Borgerdaadsmedaljen. Engebret Soot døde hjemme i Strømsfoss i 1859.

​

Ingen mann har hatt så stor betydning for Haldenkanalen som Engebret Soot. Men han var ikke bare en lokal størrelse. Av forfatteren Jonas Lie ble han og Ole Bull omtalt som det århundrets to store naturgenier.

​

Det nye SOOTspelet er ikke bare en historie om en av Norges største menn, men også en historie om kjærlighet, svik, tilgivelse og forsoning.

​

​

Tekst: Utarbeidet av Harald Solberg på oppdrag for Haldenvassdragets Kanalselskap og Haldenkanalen Regionalpark.