Inger Marie Engebretsdatter Soot ble født på Soot i Aurskog i 1812. Hun flyttet til Solerød i Øymark 1824 og giftet seg med Petter Iversen Aarnæs i 1837. Sammen fikk de 9 barn, hvorav to av dem døde ved fødsel.

​

Det fortelles i gamle skrifter: "Inger Marie Aarnæs var en usedvanlig dyktig og begavet kvinne - dertil modig - inntil dumdristig. Hun sprang på løstømmer over Liefjorden med et barn på armen.

 

Hovedbygningen på Aarnæs brant ned i 1840-årene. Husets kvinner satt i kjøkkenet og spant lin og stry i lyset fra spisen. Plutselig spratt en gnist bort i noe stry som lå for nær varmen, det tok fyr på et blunk, og ilden grep rundt seg med slik voldsomhet at nesten ingen ting ble reddet. I dagligstuen stod skatollet som Petters farfar, Andreas Pettersen; i sin tid hadde laget. Petters bror Ole, som var usedvanlig sterk i artene, styrtet inn i det brennende huset, grep overdelen av skatollet og rev det løs og bar det ut. Der var alt sølvtøyet. Men underdelen med gamle dokumenter og skinnbrev gikk tapt.

 

En ny hovedbygning ble oppført i 1851, og da den var ferdig, balanserte Inger Marie langs mønsåsen fra ende til annen med den største letthet. Da var hun 39 år og hadde hatt 7 barn!

 

Da bygningen ble restaurert i 1909, fant de oppe under mønsåsen et brev som var blitt lagt der den dagen mønsåsen ble lagt på huset. Det er skrevet av Inger Marie Soot. Brevet er meget defekt, så en

har måttet gjette seg til en del av det som stod der:

 

Aar 1851, den 11. september: Jeg, Inger Marie Soot (som skriver dettc), er fød 1812 den 29. September. Gift hid 1837 og har nu haft 7 Børr., 4 Søner, 3 Døtre, af hvilket den eldste (datter Adele Elisabeth) og sønnen (Johan Andreas er døde som små). Mine barn som lever er Johane Mathea, Caroline Andrea, Johan Andrias, August Ecevin, Petter Asbjørn, han (er nu) et halvt aar og han... 1.Mars (1812 er Petter Aarnas født, og den 17.Oktober 1837 hafde vi efter Vores Guds) Raad bryllup.

 

Af søsken haver han 4 til, og jeg haver ole, Dines & Even, Gunerus og en søster Otine Caroline Soot der samtlige undtagen de to yngste fór Veien fra Urskog i Ugen efter... 1824 med Vor Fader E. 0. Soot da han flyttede til Ottey. Efter Vores Guds Raad og overlag var vi efter Branden - huus-fri før Vi fire Aar... (efter megen) Møde (atter kan sette) Bo. Gud give lykke og velsignelse.

 

11. September kl.4 om Ettermiddag blev Mønsaasen optregt af Amund E. og Tønnernes, Andreas og Schou og Strøm, Anders... - Alle fra Rødenes Prestegield. Disse 4 Mand holdt på i 6 Uger 3 Dage med at tømre denne som alle Tømmermændene hafde giort paa den Tid.

 

Inger Marie var sterkt knyttet til sin far, og det merkelige er at hun døde bare sju dager etter han. Det var den 10.mars 1859, da var hun 46 år gammel.

​

Aasmund Olavson Vinje skrev 20.mars 1859 minneord over Engebret Soot i "Dølen". Diktet henger på Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje. Men siste verset er utelatt i "Dølen".

 

Det lyder slik:

Di Dotter Inge (Inger) med deg var

på sidste Heiman-Ferd.

Ho var deg lik, men Aandi bar

ho fram på Kvende-Gjerd.

Det var eit Hjarta mjukt som du,

det aldri sleit seg armt.

Den sterke Kulden ut vil snu,

men inne er der varmt.

 

Det er mye vi ikke vet om Inger Marie. Men at hun var en sterk kvinne av sin tid er det ingen tvil om.

 

Inger Marie Soots historie i SOOTspelet er historien om en sterk kvinne, som gjennom et dramatisk liv, til det fulle, får prøvet sin styrke. En sterk historie om morskjærlighet, politisk spill, ulykkelig kjærlighet, historiske milepæler og en jente som også hører sangen fra bekken.

 

Inger Marie beundrer sin far grenseløst og følger i hans fotspor fra hun er liten jente. Hun blir hans store støtte og hjelp, men Engebret Soot svikter sin datter når det gjelder for å oppnå fordeler så han kan følge egne drømmer.

​

Vi møtte henne allerede i SOOTspelet – «Sangen om Sootbekken» der Engebret stolt tok sin førstefødte i armene, og vi fulgte deres svært, nære forhold i tykt og tynt gjennom livet, helt til veis ende når de går inn «den siste sluseporten» sammen.